Akupunktur og samfunnsøkonomi

Av Bruno Aamo, Tromsø

Akupunktur - en økonomisk ressurs

Kiropraktikken har hatt en lang vei å gå fra den første kiropraktorskolen ble opprettet i USA i 1897 til den i Norge - om enn motvillig - ble tatt inn i varmen og offentlig godkjent i 1988. I dag er det vel de færreste som forbinder kiropraktikk med den såkalte alternativ medisin - hvor den faktisk hører hjemme. En enda lengre vei å gå før den eventuelt blir godkjent har akupunkturen. Aarbakkeutvalget som ble oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet i 1997 for å vurdere fenomenet "alternativ medisin" i Norge, har gitt sine evalueringer av de ulike retningene (NOU 1998:21). Her oppnådde akupunktur karakteren dokumentert effektiv ved postoperativ- og cellegiftindusert kvalme hos voksne,, mulig effektiv ved slag, svangerskapskvalme og avhengighetsproblematikk, og kanskje effektiv ved kroniske smerter og astma. Ikke så ille alt i alt sammenlignet med hvordan mange andre retninger innen alternativ-medisinen kom ut.

Dersom dette skulle være fyldestgjørende, kan man ikke annet enn undres over hvor lettlurte orientalerne må være ettersom de i godt og vel 2500 år har klynget seg til en relativt ubehagelig behandlingsform som på sitt beste ikke er mer enn "mulig effektiv". For ikke å snakke om at Kina på slutten av 1950-tallet ved lov sidestilte vestlig skolemedisin og den tradisjonelle kinesiske medisinen. Dermed satset Kina - et fattig u-land - svære summer på å etablere kinesisk medisin på universitetsnivå og kvalitetssikre utdanningen innen faget. Vi må faktisk kunne formode at det ikke var naivitet som var drivkraften bak de gamle kinesiske ledernes prioriteringer, men snarere ren pragmatikk: man innså at den tradisjonelle kinesiske medisinen, der akupunktur og urtemedisin er hovedbestanddelene, representerer en formidabel samfunnsøkonomisk ressurs som man ikke har råd til å la gå til spille.

Forklaringsmodeller

At skolemedisinen har hatt vanskelig for å akseptere akupunkturen, er i og for seg ikke så merkelig. De gamle kinesiske forklaringsmodellene virker uvilkårlig fremmedartede og vanskelig å akseptere for et moderne sinn. Argumentet har gjerne vært at "vi skjønner ikke hvorfor dette virker - dermed kan det heller ikke virke." Dette er imidlertid også et dilemma for legevitenskapen all den tid man ved svært mange av våre vanlige legemidler opererer med "antatt virkningsmekanisme" som i ettertid ofte kan vise seg å være feil. Like fullt har medisinene vært i bruk uten at man visste hvorfor de faktisk virket. Når vestlige leger etter hvert likevel har begynt å ta i bruk akupunkturen som behandlingsmetode, har det naturligvis å gjøre med at det er grenser for hvor lenge man kan nekte å forholde seg til teknikker som åpenbart fungerer - dette så vi jo også ift kiropraktikken.

Smertebehandling

Det har vært et mysterium hvorfor akupunktur har vært så effektiv ved såkalt myofasciell dysfunksjon, altså smertetilstander i muskel-skjellettsystemet. Man har imidlertid nå kommet et stort skritt videre i og med forskningen til den kinesiske anestesilegen Chan Gunn som arbeider i Canada. Hans konsept, som kalles intramuskulær stimulering (IMS) for å holde det atskilt fra klassisk akupunktur, gir forklaringer som er fullt akseptabel fra et vestlig ståsted. IMS er en moderne form for akupunktur som skiller seg vesentlig fra sitt klassiske utspring både gjennom forklaringsmodellen og ved at den er spesielt innrettet på smertebehandling. Av denne grunn er den spesielt velegnet til det moderne menneskes problemer med sine livsstilsykdommer. Man kan vel anta at f.eks. musearmer ikke var noe nevneverdig problem i antikkens Kina.

Som akupunktør blir jeg konfrontert med et rikt utvalg av menneskelige sykdommer og plager. Godt og vel 50% av mine pasienter er rene smertepasienter, og for de fleste av dem dreier det seg om kroniske smerter i muskel-skjellettsystemet, altså velegnet for IMS. Mange har gått runden fra lege til fysioterapeut til kiropraktor osv. inntil de til slutt - fulle av skepsis - kommer til meg. Som akupunktør får jeg inntrykk av at jeg representerer deres siste sjanse til bedring; de har prøvd alt og er temmelig desillusjonerte med hensyn til muligheter for et bedre liv. Dette er den menneskelige siden av saken. Dertil er svært mange av disse menneskene langtidssykemeldte, andre på attføring. Og dette er den samfunnsøkonomiske siden.

Penger å spare

I Norge er vi gjennom mangeårig sosialdemokratisk styre blitt vant til at helsetjenester er mer eller mindre gratis, eller i hvert fall sterkt subsidiert. Hos akupunktør må man betale alt selv, og rimeligvis vegrer folk seg for ekstra utgifter. En av mine pasienter - ansatt i kommunen - sa etter sin fjerde behandlingstime: "Dersom arbeidsplassen min hadde betalt for akupunkturbehandling til sine ansatte, ville Tromsø kommune spart flere millioner i året i sykepenger". Han var da smertefri for første gang på flere måneder.

Jeg er overbevist om at det vil være store summer å spare både for arbeidsgivere og stat dersom det blir etablerte en refusjonsordning som reduserer pasientenes kostnader ved akupunkturbehandling til et minimum, men som dermed samtidig resulterer i at pasienten kommer tilbake til arbeidslivet etter kortest mulig sykemelding.

startsiden