Qi gong-utøvere samlet i Kina

Av Bruno Aamo, Tromsø

Den 3. juli landet en gruppe bestående av 35 qi gong-utøvere fra 13 forskjellige nasjoner i Beijing. Av disse var det 4 nordmenn, herav 2 fra Tromsø. Denne begivenheten, at en internasjonal gruppe utøvere av gi gong gjestet Kinas hovedstad, en byen med et innbyggertall på 14 millioner, var av så vidt stor betydning at pressen ga oss positiv omtale og kostet på seg både artikkel og bilde.

Qi gong - eller chi kung - er fellesnavnet på eldgamle kinesiske treningssystemer som kan spore sine røtter 2500 år bakover i tiden. Disse måtene å trene på er nå i en rask ekspansjon over hele verden på grunn av deres åpenbare helseeffekter, og tilhører vanligvis de såkalte "indre" eller "myke" treningssystemer. Felles for disse systemene er avspenthet og konsentrasjon, langsomme bevegelser eller ubevegelige stillinger. Det finnes nærmere 4000 forskjellige retninger som alle seiler under betegnelsen gi gong, så også den famøse Falun Gong-bevegelsen som nå oppnår overskrifter i verdens media.

Den gi gong-formen vår gruppe trener kalles Zhan Zhuang som betyr noe slikt som "å stå som et tre," og har ingenting verken med religion eller politikk å gjøre. Den tilhører ikke de mest kjente eller populære stilartene, men er unektelig en av de kraftigste og mest virkningsfulle. Det er blitt rapportert om bedring - for ikke å si helbredelse - ved alvorlig sykdommer som f.eks. multiple sclerose, ulike magesykdommer og høyt blodtrykk ved daglig utøvelse over tid av Zhan Zhuang. Dette er imidlertid "mirakuløse helbredelser" som ikke er mange forunt. Det de fleste utøvere vil oppleve etter en tid er større energi, bedre søvn, mindre smerter i muskel-skjelettsystemet og reduksjon av en hel rekke mindre plager.

Representantene fra Tromsø får instruksjon av Professor Yu Yong Nian

Men det må understrekes at dette dreier seg om relativ hard daglig fysisk trening over lang tid. Zhan Zhuang Chi Kung er definitivt ikke noe man lærer i løpet av et helgekurs eller tre - for oss som har trenet dette i noe år blir det bare mer og mer tydelig at dette dreier seg om livslang læring. Det blir en livsstil - med kontinuerlig helsegevinst.

I tillegg til Zhan Zhuangs udiskutable helsefordeler, er den basis-treningen i en kampform som kalles Da Cheng Chuan ("Den største oppnåelige boksing")

Vi fikk også tid til å se oss rundt i dette storslagne landet - her ser vi Keiserens sommerpalass. Der han oppholdt seg når han ikke var i den forbudte by, eller i Fjellpalasset sitt....

Da Cheng Chuan og Zhan Zhuang Chi Kung ble grunnlagt av Wang Xiang Zhai som brukte hele sitt liv til å samle og foredle gamle kunnskaper om kampformer og om hvordan bedre sin helse og øke sin styrke og energi. Etter hans død i 1963 har Zhan Zhuang Chi Kung blitt videreført i de to retninger. Wang Xiang Zhais fremste elev er den nå 80 år gamle professor Yu Yong Nian fra Beijing som har trenet dette systemet i nærmere 60 år. Han er den fremste representanten for den grenen som trener qi gong av helsemessige grunner. For oss som har holdt på med dette i noen år var det en stor opplevelse å få treffe og bli instruert av denne mannen som i qi gong-kretser er en levende legende. Selv om professor Yu aldri har vært opptatt av kampaspektet, fikk vi en demonstrasjon på hvordan de færreste ville vært i stand til å motstå denne vitale oldingen i kamp. Selv sifu (mester/lærer) Lam Kam Chuen, kampekspert og overhodet for Zhan Zhuang-organisasjonen i Europa, hadde problemer med å holde sin gamle lærer fra livet.

Blant representantene for den kamporienterte retningen i Beijing, finner vi Wang Xiang Zhais egen datter, den 80 årige Wang Yu Fang som gav oss innblikk i noen av Da Cheng Chuans finesser, selv om all Zhan Zhuang Chi Kung som utøves i Europa, er konsentrert om det helsemessige aspektet.


Chi Kung-utøvere fra øst og vest samlet i Bejing. Midt i andre rekke sees såvel Professor Yu Yong Nian som Wang Yu Fang (Wang Xiang Zhai`s datter).

I gruvebyen Datong, Kina tidligere hovedstad i nord, ble vi mottatt av fremstående representanter for bystyret, lokalaviser og den lokale TV-stasjonen. De beklaget, helt unødvendig, at de ikke var i stand til å gi oss den samme mottagelsen som i Beijing ettersom de bare var en liten provinsby (1 mill. innbyggere!) Her møtte vi medlemmene av den lokale Da Cheng Chuan-organsisasjonen som under ledelse av den 67årig sifu Kwok ga oss oppvisning i en kampform som er så avansert og livsfarlig at det får karate til å framstå som en barnelek. Helseaspektet var her så definitivt tonet ned.

Her i vesten har vi i løpet av de siste 20-30 årene fått grundig informasjon om røykingens skadelige effekter, og at røyking og idrett ikke hører sammen. Da er det både merkelig og forstemmende å se eksperter på kampkunst som kjederøyker. Men Kina er et motsetningenes land: steppelandskap så langt øyet kan se avløses av formidable fjellformasjoner. Silkedraperier hektet sammen med grønne plastklyper. Høyteknologi og damplokomotiver side om side.


Det himmelske tempel i Beijing - med noe ekstremt lukseriøst i kinesisk sammenheng: god plass!

Vår reise i Kina varte i 16 dager, og i løpet av denne tiden oppsøkte vi byene Beijing, Datong, Taiyuan og Chengde, der vi besøkte mange av buddhismens største helligdommer i Kina. Som oftest hadde vi fellestreninger under ledelse av sifu Lam Kam Chuen eller sifu Kwok ved halv seks-tiden om morgenen - før frokost og før dagens rundtur til de hellige stedene begynte. De morgenene det ikke var fellestreninger var det flere fra gruppen som dro til nærmeste park for å trene sammen med lokalbefolkningen. Og der var det ikke bare Taijiquan, denne berømte "skyggeboksingen" som er blitt så populær i vesten, man trenet. Nei, man jogget, danset, gjorde nærmest hva som helst som fikk blodomløpet skikkelig i gang før arbeidsdagen begynte. Og bare for å korrigere en populær misforståelse: man har ikke bedrevet taijiquan i parkene i Kina fra "tidenes morgen". Dette - som opprinnelig var en kampform - er sannsynligvis omkring 300 år gammel, og treningen i parkene startet i 1957 etter et dekret fra Kommunistpartiet. Det kinesiske folket trengte mer mosjon...

Et vanlig turistmål - den kinesiske mur. Den er ett av de få byggverk som kan sees fra månen med det blotte øye (i tillegg - sies det - til Røkkes hytte på Hafjell.....)

Og Partiet var i alle fall inne på noe der: taijiquan og qi gong er treningsformer som passer for nær sagt alle. De kan utøves hvor som helst og når som helst, og man trenger ikke noe utstyr. To problemer her i Vesten er imidlertid at folk gir seg til å glo dersom man trener offentlig - og at de som gir seg ut for å være "mestere" ikke alltid har den kunnskap og erfaring de påberoper seg.

Mao skal ha sagt at det det kinesiske folket hadde å tilføre verden, var den kinesiske medisinen. Og med til dette medisinske systemet - der akupunkturen nå begynner å bli akseptert - hører også qi gong. Svært mange har erfart at akupunktur fungerer. Det gjør også qi gong, noe stadig flere her i Vesten er i ferd med å erfare. Antallet nasjonaliteter i vår delegasjon skulle være et vitne om det.

For mer informasjon om denne - og andre studieturer vedrørende Chi Kung
se www.chi-kung.org